Vi hopper inn når Lise, Martin og Torunn gjør seg klare til spille. Lise er spilleder, og har forberedt et eventyr der spillerne møter et spøkelse de må prøve å bli kvitt. Martin har spilt mye før, så han spiller en gammel, erfaren Vandrer kalt Ervinor, mens Torunn spiller den unge lærlingen hans, Alana. Det hele starter med at Lise gir dem en introduksjon…

Lise: ”Dere har reist hele dagen, og når skumringen kommer, finner dere ut at dere vil søke ly for natten. Dere kommer etter hvert fram til en gammel bondegård, og løper inn der for å slippe unna regnet. Dere får fyrt opp i peisen, og tatt av dere det våteste yttertøyet. Med ett hører dere et brak fra andre etasje.”

Torunn: ”Jeg skvetter skikkelig, og sier «Hva var det?» mens jeg ser meg rundt.”

Martin: ”Jeg drar sverdet, og går mot trappa.»

Torunn: ”Jeg bruker magi til å få fram en flamme i hånda mi, som kan lyse for oss.”

Lise: ”Greit, Torunn, kast to terninger, du må ha likt med eller mindre enn 8.” (Torunn kaster to terninger og får 5, som er under det hun måtte ha. Derfor lykkes magien, og rollen hennes får frem en flamme i hånda.)

Lise: ”Dere går forsiktig opp trappa. Trappa knirker, og det lukter gammelt i hele huset. Det eneste lyset som er her, er flammen i Alanas hånd. Det er bare såvidt dere ser nok til å gå opp, men dere kommer til slutt opp til andre etasje. Her strekker den mørke gangen seg både til venstre og til høyre.”

Martin: ”Jeg lytter, for å høre etter lyder”

Lise kaster et par terninger, før hun svarer: ”Det er helt stille i huset, det eneste du hører er din og Alanas pust.”

Martin: ”Jeg foreslår at vi går til venstre først.”

Torunn: ”Greit, jeg blir med, men holder meg nervøst litt bak.”

Lise: ”Dere går bortover gangen til venstre. Det lukter gammelt støv, og den trange gangen gjør det vanskelig å gå med sverdet rett fram. Men, det går ikke mange meterne før dere kan se omrisset av et vindu lenger fram, og dere ser ei dør på høyresiden.”

Martin: ”Jeg prøver å åpne døra”

Lise: ”I det du bøyer deg fram for å åpne døra, hører dere nok et brak, i andre enden av gangen. Dere snur dere, og får se en blomstervase som har veltet. Over vasen henger det en gjennomsiktig kvinneskikkelse og svever. Hun snur seg sakte mot dere, og der ser at lyset i øynene hennes vokser.”

Martin: ”Jeg løfter sverdet mitt og holder det opp foran meg.”

Torunn: ”Jeg går litt til siden, slik at jeg ikke står i veien for Ervinor.”

Lise: ”Kvinnen flyr sakte mot dere, og plutselig hører dere hun brøler ut «Dere knuste VASEN MIN!!» Så åpner hun munnen på vidt gap, og dere kan se at hun har store, spisse hoggtenner!”

Martin: ”Jeg prøver å hugge henne med sverdet mitt” (Han kaster to terninger, og får 9, som er for høyt. Han bommer.)

Lise: ”Du svinger sverdet, men gangen er så trang at sverdspissen slår borti veggen, slik at du bommer. Spøkelset blir rasende, og slår etter deg med sylskarpe negler.” (Lise kaster to terninger, og får 4. Det er under det hun måtte ha, og spøkelset treffer.)

Lise: ”Spøkelset svinger armen mot deg, og treffer deg i ribbeina på venstre side. Du kjenner en skarp smerte, omtrent som om ribbeina fryser til is, og du faller ned på gulvet. Du mister 4 Livspoeng.” (Martin skriver opp at han har mistet 4 Livspoeng, og han har da igjen 8.)

Torunn: ”Jeg prøver å bruke magi til å kaste en brennende ball på spøkelset.”

Lise: ”Greit, kast terningene. Dette er litt vanskelig, så du må få likt med eller under 7” (Torunn kaster to terninger, og får 7. Det var akkurat, og magien lykkes)

Lise: ”Du får flammen i hånda di til å bli en brennende ball, og kaster den mot spøkelset. Du treffer henne midt i brystet, og hele spøkelset begynner å brenne av den magiske flammen. Hun slipper ut et forferdelig skrik, før hun plutselig bare forsvinner i løse luften. Det blir igjen helt stille i huset.”

         Så langt, så bra – de har overvunnet spøkelset. Men, Martins rolle er skadet, og hvem vet hva som venter dem i resten av huset? Eventyret er langt fra over, selv om de kom seg forbi denne ene hindringen.

         Her ser vi hvordan Lise, som er spilleder, styrer mye av det som skjer, gjennom å beskrive hvordan det ser ut rundt spillerne. Men, det er allikevel spillerne som bestemmer hvor de skal gå og hva de skal gjøre. Så, selv om Lise kanskje har tenkt ut hvordan eventyret skal slutte, er det fullt mulig at spillerne finner på noe underveis som gjør at slutten blir helt annerledes. Derfor er det viktig at spillederen er forberedt på at det kan skje mye som hun ikke har tenkt ut på forhånd. Dette ser vi litt nærmere på i regelboka, der spillederen får noen tips om jobben sin.