Frigjorte dhraller rev seg løs fra det menneskestyrte samfunnet på en av de store øyene i nærheten, og strever nå med å bygge opp sitt eget idealsamfunn mer eller mindre i pakt med revefolket. Og om natten hvisker trærne.

Geografi
Libér er ei øy uten store fjell, men med lag på lag av bølgende åser, alle dekket av tett skog. Jorda er meget fruktbar, og alle dalsøkkene har anstrøk av vann, enten i form av åer eller smale innsjøer.
-Fjell: Det er ingen egentlige fjell på øya, da den er full av bølgende åser. Det nærmeste man kommer, er en av åsene mot østkysten, som er helt blottet for vegetasjon, dog uten å rage noe over de andre åsene på øya.
-Vann: Drikkevann er ikke noe problem på Libér, da øya er full av små og store bekker, tjern og små innsjøer. Det er ingen riktig store vannmasser, men det er vann nok til alt og alle på øya.
-Planteliv: Hele øya er dekket av tett skog, for det meste løvskog av forksjellige typer, men her og der finner man små klynger av bartrær.

Bosetning
-Matlaging: Dhrallene har stort sett ernært seg på fisk, men har nå så smått begynt å få stablet et drivverdig jordbruk på beina. Jakt har også så smått kommet i gang, men de er ennå avventende med å sette i gang jakt i stor skala.
-Landsbyer: Dhrallene har så langt bare etablert to landsbyer av noen størrelse, fordi den tette skogen gjør det veldig tidkrevende å rydde plass nok til større bebyggelse. De to landsbyene, Pestel og Moretar, ligger begge på sørsiden av øya. Noen få spredte gårder ligger lenger vestover, mens et par jegere har bygget seg hytter lenger nord på øya. Dhrallene har ennå ikke fått utforsket hele øya, da de har konsentrert seg om å skape seg et drivkraftig samfunn på sørsiden. Revefolket har få etablerte samfunn, og foretrekker heller å bosette seg i familiegrupper. De bor helst i huler de graver ut i åsene, eller i enkle hytter bygget av kvister og bar.

Styresett
De rundt 800 dhrallene på øya er alle utbrytere, eller etterkommere av dem, fra en av de store øyene lenger sør. De har bare bodd på øya i snaut 20 år, og samfunnene deres er som sådan i startfasen. Den største landsbyen, Moretar, har etablert et råd av landsbyens eldste, som tar beslutninger som påvirker dem alle, mens i Pestel har de så langt ikke sett behov for noen slags myndighet. Mange av innbyggerne der har riktignok begynt å snakke om å danne et ligne råd som i Moretar, etter at økt bebyggelse har frembrakt flere disputter.
Revefolkets familiegrupper styres av matriarken, den eldste hunnen.

Befolkning
-Folkeslag: Revefolket har bodd her i ukjente tider, og er en rase av intelligente rever. De har motstående tomler på forlabbene, og kan gå på bakbeina uten problemer. Når de går på to bein er de i underkant av 1,50 meter høye, mens når de går på alle fire fremstår de som litt store rever. Revefolket snakker menneskenes (og dermed dhrallenes) språk, men hvordan de har lært det, er det ingen som vet.
-Maktgrupper: Blant dhrallene er det egentlig bare en gruppe som nyter noen slags ”makt”, og det er Rådet i Moretar, som består av landsbyens eldste.
-Viktige Personer: Grimdar, lederen av Rådet i Moretar, er godt over 70 år, og dermed den eldste av dhrallene på øya. Han var den første av utbryterne som vant sin frihet, og nyter stor respekt blant sine medborgere. Eliassar, en av de noe yngre dhrallene i Moretar, murrer litt i det stille over at Rådet bare skal bestå av de eldste. Han føler at han burde hatt en plass i Rådet. Morkar Løvhammer, en av de mest naturlige lederskikkelsene i Pestel. Han var skald i noen år før de satte ut mot Libér, og er den mange spør om råd i Pestel. Favoritt til å bli rådsleder en gang i framtida. Mrrara, den eldste av matriarkene blant revefolket, og en av dem som snakker om å forlate dhrallene til sin egen skjebne.

Handel og produksjon
Dhrallene har så langt ikke startet noen handel opp mot nabøyene, selv om de tar godt imot reisende. De har så smått kommet i gang med et fruktbart jordbruk, men foreløpig er det bare nok til å holde øya selvforsynt med matvarer.
Revefolket produserer ikke for å lagre, de jakter og høster til nødvendig forbruk.

Historie
Dhrallene kom til øya for snaut 20 år siden, etter å ha brutt ut fra en av de menneskestyrte øyene lenger sør. Her fant de en tilsynelatende ubebodd øy, og satte i gang med å brøyte seg rydning. Etter hvert ble de klar over at det fantes en annen intelligent rase her, revefolket, og tok kontakt med dem. Revefolket var enkle og vennlige sjeler, og dhrallene begynte etter hvert å bruke dem som hjelpere i sitt daglige virke, med gode intensjoner, selvfølgelig. Etter hvert har dette blitt en selvfølge for dhrallene, som ikke ser at de nå har blitt som sine gamle overherrer, og revefolket har så smått begynbte å stille spørsmål ved hvorfor de skal tjene dhrallene. I spissen for denne murringen står Mrrara, den eldste av matriarkene.
I den senere tid har imidlertid denne murringen stoppet litt opp, da revefolket virker skremt over noe som dhrallene ikke forstår. Flere av revefolket har blitt sporløst borte de siste månedene, og det er også nå dhraller som er blitt savnet. Revefolket hvisker om ”trærne som snakker”, men dhrallene har ikke fått noe mer ut av dem.

Løse tråder
– Hvorfor er Grimsåsen på østsiden av øya helt fri for vegetasjon?
– Hvor lang tid vil det ta før revefolket gjør stille opprør mot dhrallene, og trekker seg tilbake inn i skogene?
– Hvordan vil den uungåelige maktkampen i Pestel arte seg, og hva blir utfallet?
– Hva er det som hvisker i skogene om natten, og som har gjort at både revefolk og dhraller har blitt borte?
– Hvordan lærte egentlige revefolket å snakke?
– Og hvorfor finner jegerne stadig oftere tegn etter redskapsbruk langt inne i skogene nordover på øya, langt unna bebyggelsen?