Velosan er ei mellomstor øy som ligger en dags seilas sør for Cnãwan. Øya ble opprinnelig befolket etter funn av sølv her for rundt 400 år siden, men etter at sølvet tok slutt har øya stort sett klart seg selv med egne ressurser.

GEOGRAFI
            Selv om mye av øya er flat, har Velosan en fjellkjede som løper på vestsiden av øya. Det høyeste fjellet, Stjernetind, har snø på toppen året rundt, og ingen har ennå klart å bestige den bratte toppen. Østover fra fjellene strekker det seg store skogområder, bare avbrutt av den mektige Bergsjøen. Skogene består for det meste av løvskog, ispedd noen spredte områder med bartrær.
I tillegg til Bergsjøen har øya én annen innsjø; Langsjøen. Den ligger sørvest for fjellene, og forer elva som renner ut på sørkysten. Mot nordøst på øya ligger det også et sumpområde som tidligere var en grunn innsjø, men som nå har vokst igjen til å bli våtmark.

BOSETTING
            Befolkningen på Velosan består nesten utelukkende av mennesker, selv om en og annen dhrall også har slått seg ned her. Den største blandingen finnes i Strandfort, der folk kommer av spesifikke grunner. Ellers finnes det tre andre byer på Velosan:
SOLSTAD: Den største byen på Velosan, og øyas «hovedstad». Befolkningen er på rundt 2000, og sentrum i byen er veldig tett bebygd. Rundt byen finnes det mange store og små gårder som forsyner byen med grønnsaker og kjøtt.
BERGSTAD: Var i mange år øyas viktigste by, da mye av sølvindustrien hadde sentrum her. Etter at sølvet tok slutt rett etter forrige magistorm mistet imidlertid byen sin appell, og det bor i dag knapt 400 i byen, de fleste av disse tilknyttet utvinningen av jern.
HAVBO: På sørkysten ligger denne byen på rundt 800 innbyggere, der de fleste er enten fiskere eller bønder. Byen har vært et kontaktpunkt mot sør tidligere, men nå har Solstad tatt over det meste av handelen.
STRANDFORT: Denne «byen» ble opprinnelig bygget som en garnison for øya, med ansvar for opptrening av øyas begrensede militærstyrke. Etter at sølvet forsvant har byen heller utviklet seg til en stor militærskole, og soldater kommer langveisfra for å få sin trening her. Det er til en hver tid i overkant av 600 soldater i byen.

STYRESETT
            Øya styres fra byen Solstad, der et valgt øyråd tar beslutningene. Dette rådet er valgt inn fra hele øya, slik at også de andre byene er representert. Dette rådet velger så en intern leder, kalt øyhøvding, som er rådets ansikt utad. Han eller hun har også dobbeltstemme ved avstemninger. Dagens leder, Armat Stenkløyver, kommer opprinnelig fra Bergstad, men bor nå i hovedstaden.
I tillegg til rådet oppnevnes det en amtmann i hver by, som rådets representant på stedet. For Strandforts del vil amtmannen alltid være garnisonens øverstkommanderende.

BEFOLKNING
            Hoveddelen av innbyggerne på Velosan er mennesker, selv om det også finnes enkelte dhraller her. Det er i Strandfort man finner de fleste av disse, da soldatene her kommer fra hele Terrenia og alle samfunnslag. Her kommer en oversikt over noen av de viktigste personene på Velosan:

• Armat Stenkløyver. Øyhøvding og leder av rådet i Solstad.
• Erina Stålsøm. Amtkvinne i Havbo. Tidligere syerske. 40 år.
• Karlok Dypgjenger. Amtmann i Bergstad. Gammel og svaksynt.
• Metinor Solbrodd. Øverstkommanderende i Strandfort. Fåmælt og stille.
• Tuleni Ravmanke. Solstads «bymagiker». Kullsvart hår, meget god til å utøve magi.
• Grink Falkøye. Sjef for jegerlauget på Velosan. Bor like utenfor Solstad.
• Turin Eikeformer. Havnesjef i Solstad, ansvarlig for all skipsfart og handelsimport/-eksport. Tidligere skipsbygger.

HANDEL OG PRODUKSJON
            Velosan er i det store og hele selvforsynt, med fiske i sør og jakt i nord, og med ull og pels fra Solstad og jern fra Bergstad. De produserer lite eller ingenting som lar seg eksportere, men importerer finere tøy og stålgjenstander som våpen og lignende. Øyas skipsproduksjon er også såpass begrenset at de hovedsakelig forsyner øyas egne behov.

HISTORIE
            Velosan ble befolket for første gang for litt over 400 år siden, etter at tilreisende jegere oppdaget sølv i fjellene på øya. Dermed bygget det seg opp en liten industri rundt sølvutvinningen, med Bergstad og Gruvebo som de to viktigste byene. Etter hvert ble det behov for kontaktpunkt også ute ved kysten, og Solstad og Havbo ble grunnlagt for å håndtere handelen med omliggende øyer. Strandfort ble også opprettet, for å trene og huse en militærstyrke som kunne beskytte sølvgruvene.
Når sølvgruvene gikk tomme for knapt hundre år siden, ble Gruvebo forlatt nesten umiddelbart, og er nå en delvis sammenrast spøkelsesby. Bergstad besto på grunn av jernutvinning, men maktsentrum ble gradvis flyttet til Solstad. Øya har siden forsøkt å finne en ny næring å spesialisere seg i, men det nærmeste de har kommet er militærakademiet i Strandfort, som er relativt unikt på Terrenia. I stedet har øya blitt et selvforsynt og stille øysamfunn.

LØSE ENDER
(Dette er rykter og mysterier som rollene kan snuble borti mens de er på øya)

• Det påstås at det lyser i vinduene på det forlatte tårnet ved Trelans Fyr på måneløse netter.
• Folk på øya holder seg borte fra Gråsumpene på kveldstid, redde for tåka som legger seg over området når sola går ned. Noen påstår at tåka er unaturlig, og at noen lager den for å holde folk borte. Men hvem som eventuelt skulle lage den, og om tåka virkelig er giftig, er det ingen som vet.
• Jegere rundt Bergstad rapporterer at det fortsatt lever noen i gamle Gruvebo. De har prøvd å finne ut hvem det er som oppholder seg i ruinene, men har ikke klart å finne ut noe.
• Bøndene i Solstad holder god avstand til Tuleni Ravmanke, «bymagikeren», når hun er ute i gatene. De hvisker om at hun holder selskap med demoner, og at hun spiser småbarn under fullmånen.