Avarden er ei relativt lita øy som ligger langt sør på Terrenia. Den har ingen nære naboer, og er for det aller meste selvforsynt med det den trenger. Samfunnet er ordnet og ryddig, og ingen innbyggere er over tretti år gamle.

GEOGRAFI
            Avarden fremstår som en ganske lav øy, uten fjell og store høyder. Det høyeste punktet måler knapt 150 meter over havet, og det laveste partiet mot nordøst vaskes av havet ved høyvann og store bølger. Nesten hele øya er dekket av skog, med unntak av noen partier med rullende svaberg, samt et sumpområde mot sørvest.

BOSETTING
            Alle innbyggerne på øya bor i og rundt den eneste byen, som bærer samme navn som øya. Totalt bor det rundt 1000 mennesker i Avarden, uten at byen virker tettpakket. Riktignok står husene rimelig tett midt i byen, men ut mot utkantene bærer bosetting mer preg av gårdsdrift, og det er dermed flust av små og store åkerlapper som skiller husene fra hverandre.
Avarden produserer all maten sin selv, og mye av det kommer fra jordbruk og husdyrhold. Gårdene nord og vest for byen er i sin helhet viet til jordbruk, og dyrker både korn, grønnsaker og frukt til byens innbyggere. Gårdene øst for byen er ikke så mange, men de holder husdyr som kyr, griser, sauer og geiter, og slakter ut ifra byens kjøttbehov. Alt landbruk blir overvåket og kontrollert, slik at byen aldri tar ut mer mat enn den faktisk trenger.

STYRESETT
            Byen, og dermed øya, styres av et øyråd bestående av fem personer. Disse velges for tre år om gangen, og det er aldri mer enn to som velges hvert år. Slik sikrer de kontinuitet i rådet, Det som imidlertid velges hvert år, er rådets leder, som velges ut blant rådets leder. Ellers pleier rådets medlemmer å fordele oppgaver mellom seg, slik at én tar for seg jordbruk, én holder oppsyn med husdyrholdet, én tar for seg fiske, og én treindustrien.

BEFOLKNING
            Avarden er befolket utelukkende av mennesker, og kjennetegnes ved at ingen av innbyggerne er over tretti år. Grunnen til dette er enkel: Når en av innbyggerne på øya når sin trettiende fødselsdag blir de brent på bålet som et offer til naturen. Dette ritualet har pågått siden øya ble ny-kolonisert for knapt tre hundre år siden, og er nå en naturlig del av hverdagen her. Øyas innbyggere utmerker seg også ved at ingen av dem tar etternavn.
Det har aldri rådet noen maktkamp på øya, og alle har like muligheter til å bli valgt inn i øyrådet. Siden ingen på øya blir gamle, er det heller ingen som kan sitte lenge i rådet, og styringen av øya blir derfor veldig i tråd med folkets ønsker til enhver tid. Men, noen personer vil alltid være noe mer fremtredende.

ØYRÅDET:

• Amarin. Rådets leder. 29 år gammel, er inne i sitt siste år som leder og innbygger. Veldig rolig og behersket, med et intenst blikk og et svakt smil lurende rundt munnen hele tiden.
• Vilnar. Litt over to meter høy, men lavmælt og forsiktig. Forvalter jordbruket på øya.
• Alamia. Ravnsvart hår. Hun forvalter husdyrholdet, og snakker i korte, konsise setninger.
• Settin. Forvalter treindustrien, og har en tømmerhoggers fysikk, med bred brystkasse og kraftige armer. Snakker med en dyp stemme.
• Larine. Liten og nett, med veldig god balanse. Forvalter fisket på øya, og er kusinen til Amarin.

HANDEL OG PRODUKSJON
            Avarden er nesten 100% selvforsynt, og har heller ingen nærliggende øyer å handle med. Det eneste øya kjøper utenfra er metall, noe de får levert en gang i året. De kjøper ikke ferdige gjenstander, med mindre det er noe helt spesielt, men foretrekker å bearbeide metallet selv.

HISTORIE
            Av de første innbyggerne på øya, som forsvant for tusen år siden, er det kun spredte tegn igjen. En halv steinsirkel her, en gammel gravhaug der; historien har for lengst slukt minnene etter de som var her først.
Øya ble kolonisert på ny for snart tre hundre år siden, av et skip med ungdommer som flyktet fra et tyrannisk styre på ei øy som ikke lenger finnes. De var lei av å bli styrt av aldrende tyranner, og satte opp et gjennom-demokratisk samfunn der alle skulle ha like rettigheter. De bestemte seg også for å unngå alderdom, og løsningen ble å ofre alle som nådde tretti år. I starten var de nok usikre på hvordan dette kom til å gå, men snart tre hundre år senere lever de fortsatt på samme måten.
Siden øya er såpass avsidesliggende har de unngått konflikter med andre øyer, og de har også vært heldige nok til å unnslippe store ødeleggelser under de siste magistormene.

LØSE ENDER
(Dette er rykter og mysterier som rollene kan snuble borti mens de er på øya)

• En av fiskerne påstår å ha sett en måke med to hoder. Kameratene hans påstår at han har vært full, men han står på sitt.
• To bønder klager over at det plutselig har blitt veldig mange rotter på jordene deres. Hvor kommer de fra?
• Datteren til smeden har vært borte i to dager, uten spor. Smeden tror hun har rømt med en kjæreste, men det er ingen gutter som er borte.
• Fiskerne har de siste ukene innimellom trukket opp nett med store hull i. Spekulasjonene har gått høyt om hvorvidt det er snakk om et sjøuhyre eller en mer hverdagslig forklaring.