(Skrevet av Kaare Berg)

Blant tomme templer og glemte obelisker fra havets dyp lever det glemmende folket, de døde som ikke døde, stengt inne i en by. Fanger av sin egen trygghet.

Geografi:
Ryleh er revet opp fra havet. Skarpe klipper, og krokete fjell deler øyen opp i små daler og juv. Noen fjorder deler øyen opp i flere øyer ved høyvann, og kun på et platå på sørsiden finnes det flat mark.
– Fjell: Om det er mange fjell eller bare et som er blit revet i biter av mektige krefter strides de lærde. Men de dødes øy er dominert av fjellmasser av sort basalt. Hele øya kneiser opp fra bølgende, og de harde klippene har knust mang ett skip.
-Vann: De mange dalene og de høye toppene fanger vindene fra sør og øst. Regn faller alltid ett sted på øya og utallige fosser og små elver renner ned fjellsidene ned i de dype dalene. Der samles vannet i tjern og dype kulper før det tordner utfor øya og ned i havdypet.
– Vegetasjon: Fra små forvridde busker på de høyeste fjellhyller til de sammenfilterete og nestenondskapsfulle skogholt i de dype dalene er De dødes øy dekt av det evig grønne Narnetreet. Disse tornetrærne kler øya i mørkegrønt, og hver vår blomstrer deres blodrøde blomster.

Bosetting
– Mattilgang: Sjøfulg og deres egg høstes fra klippene, imens den harføre vilderbest geita gjetes på fjellhyllene langs kysten. Med mye besvær høstes skjell fra klippene, og for den som tør å trosse tornene høstes Narnebær fra Narnetrærne.
– Byer: Det finnes to byer på De Dødes øy.
Sistehavn ligger ved bunnen av en lang fjord som kun kan seiles ved høyvann. Da stiger vannet høyt nok over de sunkne ruinene som dekker fjordbunnen. I denne lille byen, hvor husene klamrer seg til fjellkjeden bor de fleste menneskene på øya. Her tilber alle den Glemte gud og følger dens strenge bud.
F’Tang ligger på kanten av det søndre platået, en by av grønn marmor på en mark av sort død stein. Dets murer stenger dets innbyggere inne, for de døde ønsker ikke å vandre langt fra tempelet Lethe. Kun en sjelden gang våger et menneske seg hit, og da kun for å få svar på hemmligheter forlengst tapt.
– Landsbyer: Langs kysten, avskilt fra resten av øyen av bratte fjellvegger ligger noen få hardføre landsbyer. Kun tilgjengelige fra sjøen bor disse fiskerene og gjeterene ett fritt liv.

Styresett
Menneskene er styrt av de eldstes råd, syv prester som alle har valfartet til tempelet Lethe. Uten navn har de vendt tilbake og styrer byen vist og rettferdig, uten å favorisere noen. Deres strenge lover er håndhevet av de hemmlige, skjulte voktere som tolerer ingen regelbrudd. Den som bryter loven forvises til de dype dalene.
Noen av dem som ikke passet inn her har flyttet til landsbyene, hvor de kan tilbe de guder de vil, og ikke trenger å frykte.
De døde styrer seg selv. Elephteria har blitt valgt til vokteren av tempelet Lethe og er det nærmeste de døde har til en hersker. Men hennes posisjon er ikke mer enn et orakel.

Befolkning
– Raser: Menneskene på De dødes øy er gjester. Det er sagt at å bryte en av disse til bakken er vanskligere enn å knekke ett sverd over kneet. Noen mener dette er fordi de er kortvokste. Andre fordi styrken til dette folket er som den sorte stenen de har hogd sine hjem i fra.
De døde var engang slaver i en krig imellom magikere. Nå bor de i F’Tang og holder messer i tempelet Lethe. For dette tempelet lar dem glemme at de er døde, og holder dermed sjalusien og galskapen vekke. For om en av de døde husker at den er død vil den bli gal av savn.
De galdøde skjuler seg i de dype dalene av Ryleh. Triste beist i glemte templer og mystiske ruiner. De jakter på alt som lever, og spiser deres ofre sine øyne for å se hva de har sett og deres hjerter for å føle hva de har følt. Både de døde og de levende på Ryleh frykter disse gale monstrene.
– Maktgrupper: De eldstes råd. Lederene av Den glemte tros kirke. De syv prestene som har valfartet til tempelet Lethe og glemt seg selv. Disse styrer livet i Sistehavn med en dogmatisk jernhånd. Deres lojale og hemmelige voktere sørger for at ingen i Sistehavn tør stille spørsmål ved den glemte tro.
Skyggebrorskapet. En sekt i Den glemte tros kirke som leter i de urgamle templene og deres blasfemiske inskripsjoner etter nøkklene til å åpne byen under havet. Der i dypet sover den som evig venter.
– Viktige personer: Den eldste, en mann som etter sin valfart til Glemselens brønn i templet Lethe hurtig ble lederen for De eldstes råd trass sin ”unge” alder. Med beregnet karisma leder han Rådet og folket av Sistehavn i deres rettmessige tro. Uvisst for de andre i rådet har han fått en stor del av Vokterene til å sverge personlige eder om troskap til seg.
Elephteria, orakelet i Lethe og den spirituelle rådgiveren til de døde. De som søker Glemselens brønn må ledsages av henne og det sies at hun vet hva brønnen tar.
Artesian, den tapte vandreren. Det sies at at Artesian kom til Glemselens brønn for å få svar på sitt livs søken, men mistet noe viktigere. Oppgitt og knust vandrer han som den eneste levende i byen F’Tang.
Charun, engang de dødes frihetskjemper og nå den farligste galdøde på Ryleh. Charun søkte viten i glemselens brønn og hva han fant fikk han til å forlate templet Lethe og dets beroligene skygge. Nå vandrer han Ryleh som galdød. De som han har latt unslippe forteller hysterisk om en galskap verre enn den frådene galskapen som de galdøde preges av. En beregnende og iskald galskap som lar Charun kontrolere de galdøde. Hvorfor noen drepes og andre spares vet ingen.
Den som venters yppersteprest, hvem han er eller hvor han er vet ingen. Men hans hemmelige brorskap plotter og dreper. Selv om ingen vet hvem han er kan hans finger føles i de flestes liv på Ryleh.

Handel og produksjon.
De fleste som kommer til Ryleh kommer for den farlige valfarten til tempelt Lethe. Hvor de søker svarene glemselens brønn kan gi. Det de færreste tenker på er at når brønnen gir, så tar den også.
Øyboerene imellom handler med fisk og kjøtt fra vildergeitene, og narvebær brukes i nesten alle måltid. De blodrøde blomsterbladene fra Narveblomsten høstes hver sesong, og lysskye smugglere kommer for å kjøpe denne råvaren som brukes til å lage en hypnotisk te. Noen av disse tar med seg små jadestatuer som har blitt fanget i garnene til skremte fiskere.
Ofte selles narveblomstene sammen med disse jadestatuene.

Historie
Engang for lenge lenge siden sank Ryleh i havet. Da det meste av øya tordnet opp fra det mørke vannet igjen fant nysgjerrige seilere at mystiske obelikser og blasfemiske templer i grønnsten sto hvor menneskehus engang hadde stått. Av dem som hadde bodd der i alle disse stormseklene var det kun mystiske inskripsjoner på veggene. Lenge lå Ryleh som en plass man seilte langt rundt.
Så for kun et par stormsekler siden, under den verste magistormen på så lenge mennesket har hatt skriftspråk ble to hærer av døde krigere fridd fra de slavelenkene to trollmenn hadde holdt dem i. De flyktet fra krigen de hadde kjempet i og anført av Charun seilte de ut i stormen. Lenge ble de drevet fra havn til havn etter som de levende frykter de døde. Men når magistormen begynte å legge seg kom de til Ryleh. De bosatte seg i Sistehavn og gjorde byen til deres egen.
Det varte ikke lenge før de fant F’Tang.
Samtidig begynte det å spre seg rykter blandt øyene at de døde på Ryleh kunne svare på de største spørsmål og mennesker begynte å valfarte dit. Først folk med så sterk trang til viten at de trosset deres frykt for de døde, så folk på jakt etter hjem.
I en tid var alt fredelig.
Men alle disse levende menneskene minnet de døde på deres mangel på liv og en etter en ble de grepet av en voldelig galskap. Forferdet drev menneskene og de døde disse galdøde på sjøen eller ut i dalene. Kun de døde i F’Tang ble ikke gale. Så både de døde og de levende entes om at øyen skulle deles, de døde fikk F’Tang og de levende Sistehavn.

Løse tråder.
Alle som har observert Charun sier han samler på jadestatuer like de som fiskerene av og til drar opp fra dypet. Hvor han finner disse vet ingen, men mange smugglere ville likt å vite.
Artesian, den levende blant de døde, hjemsøkes av det han mistet.
Hva mistet Den Eldste som var verre enn å miste seg selv? Og hvorfor har han holdt tett om dette trass i at det bryter med alt hans tro står for?
Hvilke drømmer om byen under vann får du av Narveblomstene? Og hvorfor snakker noen landsbyer kun om dypet og deres folk der?
Losene fra Sistehavn sverger at de noenganger ser lys i den sunke byen. Og noen netter stikker ett tårn opp av vannet.