Velosan er ei mellomstor øy som ligger en dags seilas sør for Cnãwan. Øya ble opprinnelig befolket etter funn av sølv her for rundt 400 år siden, men etter at sølvet tok slutt har øya stort sett klart seg selv med egne ressurser.

Avarden er ei relativt lita øy som ligger langt sør på Terrenia. Den har ingen nære naboer, og er for det aller meste selvforsynt med det den trenger. Samfunnet er ordnet og ryddig, og ingen innbyggere er over tretti år gamle.

(Skrevet av Kaare Berg) Blant tomme templer og glemte obelisker fra havets dyp lever det glemmende folket, de døde som ikke døde, stengt inne i en by. Fanger av sin egen trygghet.

(Skrevet av Kaia Ingeborg Aardal) Ei velordna overflate, eit skjult indre liv…

(Skrevet av Ole Peder Giæver) «I myra står våre døde. Våre koner, sønner, døtre, brødre og fedre. Med laus hud hengende fra råtnende kjaker. Mjælkehvite øyne. Og det hese, raspende ropet om blod.»

(Skrevet av Kaare Berg) Syv byer ligger på denne øya. Syv byer bygd rundt syv tårn. Syv byer med grå tunge murer. Syv byer hvor solen aldri skinner.

(Skrevet av Kjetil Kverndokken) Oràene er skapninger som har beveget seg mot transendasjon, og forkastet nesten alt fysisk arbeid for å utvikle sine mentale krefter. Med tiden har dette ført til at de har fått forminskede lemmer som er nesten ubrukelige, og beveger seg med hjelp av levitasjon. En slave rase kalt for Moroughs, en slags blanding av pattedyr og plante tar seg av det fysiske arbeidet på øya, men opprør er i horisonten.

Frigjorte dhraller rev seg løs fra det menneskestyrte samfunnet på en av de store øyene i nærheten, og strever nå med å bygge opp sitt eget idealsamfunn mer eller mindre i pakt med revefolket. Og om natten hvisker trærne.